Ifølge ny forskning fra RURALIS er det behov for minimum 13 000 nye, aktive gårdsbruk for å imøtekomme målet om 50 % selvforsyning. Har dere en plan for hvordan det skal stimuleres til dette?
- Rene Eide Rasmussen
- 26. aug.
- 3 min lesing
Oppdatert: 29. aug.
VALG 2025 – Partienes svar på 12 spørsmål fra MENING, MAT OG MOT:
Miljøpartiet de Grønne: (ga det samme svaret på spørsmål 5 og 6)
Ja, vi i MDG har en plan for å stimulere til økt antall aktive gårdsbruk for å nå målet om økt selvforsyning. Her er noen av de konkrete tiltakene vi vil gjennomføre:
Øke antall bruk i drift: Vi vil innføre ordninger som gjør det enklere for nye bønder, spesielt unge, å komme inn i landbruket. Dette inkluderer økonomiske støtteordninger og veiledning for nyetableringer.
Styrke økonomien til bøndene: Vi vil tette inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper, slik at det blir mer attraktivt å drive gårdsbruk. Dette innebærer blant annet bedre avløserordninger som gir bønder mulighet til å ta fri.
Vern av matjord: Vi vil gi matjorden sterkere nasjonalt vern for å sikre at den brukes til matproduksjon og ikke bygges ned.
Lokale produsentmiljøer og arbeidsfellesskap: Vi vil etablere lokale produsentmiljøer og arbeidsfellesskap som kan støtte bønder i deres arbeid og bidra til deling av ressurser og kunnskap.
Fokus på bærekraftig produksjon: Vi vil premiere miljøvennlig produksjon og bruk av lokale ressurser gjennom tilskuddssystemet, noe som kan gjøre det mer lønnsomt å drive gårdsbruk.
Kristelig Folkeparti:
Vi mener det er behov for en rekke tiltak som vil gjøre det bedre å være bonde; styrke Jordbrukskonto-ordningen, sikre GSU (gårdssparing for ungdom etter modell av BSU), bedre velferdsordninger – særlig i forbindelse med sykdom og fødsel, bedre avløserordninger,
Høyre:
Høyre har hatt et eget landbruksutvalg som har utarbeidet en egen liste med 90 punkter for hvordan landbrukspolitikken bør innrettes for fremtiden. Viktige satsingsområder i den listen er teknologi og innovasjon, beredskap og selvforsyning, klima og bærekraft. Her kan dere lese hele listen: 90 ideer for fremtidens landbrukspolitikk – anbefalinger fra Høyres utvalg for ny landbrukspolitikk - Høyre
Venstre:
Legge til rette for økt konkurranse i meieri- og dagligvaresektoren, og avvikle markedsregulatorordningen på sikt. Legge til rette for at lokale matprodusenter kan levere tilbud i offentlige anbud.
Venstre ønsker også å stimulere til mer produksjon av småskala fornybar energi som for eksempel gårdsvindmøller, solceller og solfangere på takflater og biogass fra møkkjeller, for å redusere fossil energibruk og styrke lokalt inntektsgrunnlag innenfor landbruket.
Rødt: (samme svar som for spørsmål 5, 6 og 7)
Vi ønsker en kraftfull satsing på nyetablering og istandsetting på tidligere aktiv landbruksjord, særlig i Nord-Norge. Skal vi ha landbruk over hele landet, trenger vi også støtte- og videreforedlingsfunksjoner som meieri og slakteri over hele landet, og sterke samvirker som henter og distribuerer bondens varer for salg. Rødt kjemper for sterke samvirker.
Vi har ingen bønder å miste, og trenger flere, ikke færre gårdsbruk. Skal vi rekruttere nye bønder og få opp antall aktive gårdsbruk, må vi begynne å sette pris på jobben bøndene gjør. Rødt krever ærlige tall om inntekt, uten normering, som grunnlaget for en inntektsopptrapping som speiler bøndenes pengebok. I tillegg må vi styrke de sosiale ordningene for bønder, det må være faktisk mulig å hente inn avløsere uten å ruinere seg selv ved fødsel eller sykdom.
Arbeiderpartiet:
Arbeiderpartiet har ikke satt mål om hvor mange gårdsbruk vi skal ha her i landet. Det vises her til strategien for økt selvforsyning.
SP:
Senterpartiet deler bekymringen for nedgangen i antall bruk, og vi vil fortsette å prioritere arbeidet med å snu utviklingen. Vår plan er å gjøre det mer lønnsomt å drive små og mellomstore bruk, og å sikre at unge bønder får bedre rammevilkår.
Dette innebærer blant annet økt investeringsstøtte, bedre velferdsordninger, mentorordninger og en politikk som gjør det mulig å leve av gårdsdrift. Vi har nylig lansert «matløftet 2030», hvor vi løfter frem våre prioriteringer for norsk landbruk.
FRP:
Nå er vi nesten selvforsynt i Norge på kjøtt, egg, fisk, meieriprodukter og poteter. Korn er varierende basert på værforhold. Det er særlig på frukt, bær og grønnsaker, samt dyrefôr at vi kan styrke matsikkerheten. Her er det viktig å satse på forskning slik at vi kan få arter som egner seg godt i våre klimatiske forhold. Når det gjelder flere gårdsbruk så er vi bekymret for at løsdriftskravet kommer til å føre til flere nedleggelser av gårdsbruk. Derfor mener FrP at løsdriftskravet kun skal gjelde nybygg.
SV:
Det handler om politisk vilje. Vi må velge om vi vil ha et jordbruk i hele landet og bevilge midler basert på det.