Hvordan stiller partiet seg til bruken av metanhemmeren Bovaer og tilsvarende kjemisk-syntetiske metanhemmere?

VALG 2025 – Partienes svar på 12 spørsmål fra MENING, MAT OG MOT:

Miljøpartiet de Grønne:

Vi i MDG er opptatt av å redusere klimagassutslipp fra landbruket, inkludert metanutslipp fra husdyr. Når det gjelder bruk av metanhemmere som Bovaer, er det viktig for oss at slike tiltak er trygge for både dyr og mennesker, og at de ikke har negative konsekvenser for dyrevelferd eller miljøet.

Vi støtter forskning og utvikling av nye teknologier og metoder som kan bidra til å redusere utslippene på en bærekraftig måte, men er skeptiske til at metanhemmere brukes som en forenklet oppskrift for å senke utslippet fra kun en kilde i landbruket, fremfor å gå inn for mer systematiske endringer i omlegging til et mer bærekraftig landbruk. Det er viktig at alle nye tiltak vurderes grundig med hensyn til sikkerhet, effektivitet og bærekraft før de tas i bruk i stor skala.

Vi vil fortsette å følge utviklingen og forskningen på dette området nøye for å sikre at vi tar i bruk de beste løsningene for både klimaet og landbruket.

Kristelig Folkeparti:

KrF stemte for den fremforhandlede jordbruksavtalen.

Høyre:

Metanhemmere er testet i over ti år, og det er ingen kjente negative effekter for hverken dyr eller mennesker. Mattilsynet mfl. har konkludert med at metanhemmere er trygt å bruke. Høyre har også foreslått å styrke forskningen på metanhemmere.  

Venstre:

Venstre mener vi må prioritere tilrettelegging for annen norskprodusert teknologi som kan få ned utslipp i næringa. Vi er ikke imot bruk av metanhemmere, men det er bare ett punkt på menyen. Det store problemet med metanhemmere, er at man har overtolket effekten av det – i strid med faglige råd. 

Se artikkel med Venstres landbrukspolitiske talsperson Alfred Bjørlo.

Rødt:

I komiteinnstillinga er vi inne i denne merknaden: "Desse medlemene merkar seg også at det ikkje ligg inne noko nytenking, ingen nye strategiar og ingen nye verkemiddel på klimaområdet i årets jordbruksavtale. Det er endå einsidig fokus på eitt enkelt klimatiltak: Å kjøpe inn metanhemmande kjemikalie frå eit nederlandsk selskap for å fôre kyr med."

For Rødt er det vesentlige at vi tar landbruket i en retning som fremmer sjølforsyning og bærekraft. Da må vi ha mer flere kyr på utmarksbeite, bruke mer og bedre grovfôr, og mindre dyr på bås, med eller uten metanhemmere. Metanhemmere er ingen quick fix for utslippskutt i jordbruket, vi må jobbe for systematiske endringer for å støtte bygge et landbruk som fremmer biomangfold, beredskap og lager liv på bygda. Derfor er vårt fokus i arbeidet med jordbrukspolitikk ALLTID å jobbe for å skru tilskuddene slik at det blir lettere å ha dyr på beite, og mer lønnsomt å drive på lokale forressurser.

Rødt er ikke enige i at metanhemmere, er det avgjørende klimatiltaket for landbruket, selv om Bondelaget og regjeringen er blitt enige om å innføre metanhemmere i årets jordbruksoppgjør. Det er en av mange ting vi ikke er enige med partene i det endelige oppgjøret – vi mener blant annet at årets oppgjør verken tar oss i mål på tiltak på sjølforsyning, eller jamstilling av bøndenes inntektsnivå, og vi skulle sett at oppgjøret var mye større enn det er. Men vi vil heller ikke forkaste enigheta regjeringa og bøndene har forhandla seg frem til, og vi registrerer at mange i næringa ønsker at vi skal stemme for jordbruksoppgjøret av hensyn til forhandlingsinstituttet. 

Arbeiderpartiet:

Arbeiderpartiet er opptatt av at vi kutter utslipp i landbruket på en måte som gjør at vi unngår å måtte redusere matproduksjonen. I årets jordbruksoppgjør var partene enig om at det skal innføres krav til metanreduserende fôr til melkekyr i innefôringsperioden fra 2027. Vi merker oss imidlertid at for at kravet skal kunne innføres i 2027, må flere ting være på plass, bl.a. regelverk og dokumentasjon på effekt og lønnsomhet under norske forhold.

Arbeiderpartiet ser det som positivt at det nå pågår nå et omfattende arbeid i MetanHub for å teste ulike løsninger med metanhemmere på gårdsnivå også her i landet, og er opptatt av at det blir lagt til rette for trygg innfasing av metanreduserende fôrvarer under norske forhold. Forskning, kunnskap og faglige mattrygghetsorganer er viktig for å skape tillitt til sunn norsk matproduksjon.

Vi har også merket oss at både Mattilsynet og EFSA (EUs mattrygghetsorgan) har godkjent metanhemmere som trygge, både for mennesker og dyr. De slår også fast at det ikke finnes rester av stoffet i verken melk eller kjøtt, og at heller ikke dyrevelferden påvirkes negativ. Dette er faglige vurderinger vi vektlegger fra Arbeiderpartiets side, som tilsier at stoffet er trygt å bruke så lenge det brukes i henhold til norske myndigheters anbefalinger.

SP:

Senterpartiet mener at klimatiltak i landbruket først og fremst bør bygge på naturlige løsninger, som bedre grovfôr, avlsarbeid, beitebruk og klimatilpassede sorter.

Senterpartiet har støttet landbrukets klimaavtale og herunder forskningen på metanhemmere. Når det er sagt mener vi at det er behov for flere utredninger og at det kreves mer kunnskap før man tar stilling til alt som omhandler bruk og eventuelle krav.

Mattrygghet og dyrevelferd kommer først.

FRP:

Vi stiller oss kritiske til å innføre metanhemmende tilsetningsstoffer i dyrefôr. Det er ikke politikernes jobb å bestemme hva dyrene skal spise.

SV:

Vi er ikke motstandere av metanhemmere, men vi mener at dette ikke er et av de viktigste tiltakene for å gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig. Det viktigste for SV er å støtte tiltak som styrker norsk matproduksjon basert på egne ressurser, reduserer avhengighet av importert kraftfôr, og gir bøndene økonomisk trygghet til å drive i tråd med både klima- og beredskapsmål.