Hva voterte ditt parti for under årets jordbruksforhandlinger og hvorfor?

VALG 2025 – Partienes svar på 12 spørsmål fra MENING, MAT OG MOT:

Miljøpartiet de Grønne:

Vi støttet de mest ambisiøse forslagene på Stortinget, selv om disse ikke fikk flertall. Generelt sett støttet vi tiltak som fremmer bærekraftig jordbruk, øker selvforsyningsgraden, og forbedrer økonomien og arbeidsforholdene for bønder. Vår politikk fokuserer på å sikre at norsk landbruk er levedyktig og i stand til å møte fremtidens utfordringer.

Vårt fokus i stortingsdebatten lå på at i fjor var det i underkant av 37.000 gårdsbruk i Norge. Det er nesten en halvering siden årtusenskiftet, og en direkte konsekvens av jordbrukspolitikken som er ført. Hvis tallgrunnlaget fortsatt ikke gjenspeiler den økonomiske virkeligheten til norske bønder, er det fare for at utviklingen fortsetter. Det blir verken mer sjølforsyning eller mer norsk økologisk mat i norske butikker av at gårdsbruk legges ned.

Stemmegivningen i sin helhet.

Kristelig Folkeparti:

Vi er sterke forsvarere av forhandlingsinstituttet, og mener det skal bestå. Vi stemte derfor for den fremforhandlede avtalen.

Høyre:

Her kan dere se hva vi stemte for. Høyre fremmet en rekke egne forslag i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret i Stortinget, blant annet for å styrke selvforsyning og frukt-, korn- og grøntproduksjon, og stemte sekundært for jordbruksavtalen.  

Venstre:

Se under “komiteens tilrådninger” hvilke forslag som fikk flertall som Venstre stemte for, og hvilke forslag vi stemte for, men som ikke fikk flertall under “forslag fra mindretall”.

For eksempel:

• Stortinget ber regjeringen fremover styrke satsingen på produksjon av plantevekster til mat, for å øke selvforsyningen.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt verdiskaping i grøntsektoren gjennom målrettede tiltak som styrker denne sektorens konkurranseevne.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå returordningene for landbruksplast og innføre tiltak som sikrer at all landbruksplast resirkuleres.

• Stortinget ber regjeringen etablere en felles nordisk matberedskapsplan som inkluderer strategisk samarbeid om lagring og tilgang på viktige innsatsfaktorer.

• Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med «Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket» foreslås løsninger som raskt reduserer nitrogentilførselen i Oslofjorden.

• Stortinget ber regjeringen styrke rammevilkårene for lokalmatproduksjon og agroturisme for å bidra til økt regional verdiskaping og bosetting.
  

Rødt:

Rødt stemte for årets jordbruksavtale. Under følger sitat fra Geir om hvorfor.

«Vi mener at årets jordbruksoppgjør ikke sikrer at vi når Stortingets mål for økt sjølforsyning eller opptrapping av inntekta til bønder over hele landet. Men det er ikke aktuelt for Rødt å være med på å forkaste oppgjøret sammen med høyrepartiene som ikke vil norsk jordbruk vel, som vil forkaste forhandlingsinstituttet, og fjerne tollvernet. Så her blir det å holde for nesa og likevel stemme for et oppgjør som ligger langt fra Rødts ambisjoner for landbruket»

I tillegg fremmet vi selv forslag om:

Å øke kvalitetstilskuddet for villsau. Øke tilskuddet til ammeku, sau, geit og andre beitebaserte produksjoner. Tallgrunnlag uten normering, med egenkapital og riktig timeantall. Styrke prøveordninga, og rulle ut teigbaserte tilskudd bredt.

I tillegg stemte vi for flere forslag fra andre partier.

Øvrig voteringsoversikt finner dere her.

Arbeiderpartiet:

Da Stortinget behandlet årets jordbruksoppgjør, stemte Arbeiderpartiet for den inngåtte avtalen.  Av hensyn til forhandlingsinstituttet har vi ikke tradisjon for å gå inn og endre på det partene har forhandlet seg fram til og er enig om, hverken ramme eller innretning. Vi mener det har stor betydning at landbrukets organisasjoner og staten hver vår setter seg sammen for å avklare viktige rammebetingelser for norsk landbruk, og dette forhandlingsinstituttet vil vi i Arbeiderpartiet verne om å sikre også for fremtiden.

SP:

Senterpartiet stemte for den inngåtte avtalen når den kom til behandling i Stortinget.

Det er for oss viktig å understreke viktigheten av forhandlingsinstituttet. Senterpartiet er den største forsvareren av at bøndene skal ha en reell forhandlingsposisjon overfor staten gjennom de årlige jordbruksforhandlingene.

FRP:

FrP stemte imot jordbruksoppgjøret. Jordbruksoppgjøret gjør bøndene stadig mer avhengig av overføringer fra staten. Resultatet er at bøndenes inntektskilde er politisk styrt, mens utgiftssiden er markedsstyrt. Det er en løsning som ikke går i lengden. Vi avhengig av å ha et system som prioriterer heltidsbonden som vil satse, skalere og investere. Det gjør ikke dagens jordbrukspolitikk.

SV:

Vi stemte for, men sa tydelig i fra om at vi ikke mente enigheten var god nok til å sikre målet om selvforsyning.