Har partiet en konkret, målbar plan for hvordan vi skal nå 50 % selvforsyning av mat (mat produsert på norske ressurser) innen 2030?

VALG 2025 – Partienes svar på 12 spørsmål fra MENING, MAT OG MOT:

Miljøpartiet de Grønne:

Ja, vi i MDG har en konkret og målbar plan for å øke selvforsyningsgraden av mat produsert på norske ressurser til 60 % innen 2030. Her er noen av de viktigste tiltakene vi vil gjennomføre for å nå dette målet:

1. Fase ut import av kraftfôr: Vi vil tilpasse kjøttproduksjonen til det lokale næringsgrunnlaget og redusere avhengigheten av importert kraftfôr.

2. Styrke økonomien til bøndene: Vi vil sikre at inntektsutviklingen for bønder samsvarer med andre inntektsgrupper, slik at flere kan velge å bli i yrket.

3. Premiere miljøvennlig produksjon: Gjennom tilskuddssystemet vil vi belønne miljøvennlig produksjon, god dyrevelferd og bruk av lokale ressurser.

4. Øke økologisk produksjon: Vi har som mål at minst 20 % av norsk matproduksjon skal være økologisk innen 2030.

5. Vern av matjord: Vi vil gi matjord sterkere nasjonalt vern og ha nullvisjon for tap av matjord.

Disse tiltakene er en del av vår helhetlige strategi for å styrke norsk matproduksjon og øke selvforsyningsgraden.

Kristelig Folkeparti:

Vi mener at en slik plan må utarbeides i samarbeid med bøndenes organisasjoner, og som en del av forhandlingsinstituttet for landbruket.

Høyre:

Høyre har flere tiltak for å øke selvforsyningen og har fremmet en rekke forslag i Stortinget om det. Det er særlig innen frukt, grønt og korn at selvforsyningsgraden er lav i Norge. Denne våren fremmet Høyre blant annet forslag og fikk gjennomslag for å videreføre Matkornpartnerskapet, som vil være et sentralt tiltak dersom vi skal øke produksjonen av matkorn i Norge.  

Venstre:

Riksrevisjonen har tidligere vært kritiske til at Norge henger etter i arbeidet med matberedskap.

I enigheten om landbrukspolitikken mellom V, H og regjeringen i 2024, fikk Venstre gjennomslag for økt satsning på matberedskap og at regjeringen skal lage beredskapsplaner i en krisesituasjon som sikrer alle nordmenn nok mat. Les mer om enigheten her: https://www.venstre.no/artikkel/2024/04/11/regjeringen-danner-flertall-med-hoyre-og-venstre-i-landbrukspolitikken/. (se punkter over).

Venstre mener at regjeringens totalberedskapsmelding, som var en ny sentral mulighet for regjeringen å tematisere matberedskap, ikke tar nok høyde for potensialet i norsk mat. For eksempel kan sjømat spille en viktig rolle i en krisesituasjon. Venstre vil sikre bedre utnyttelse av norske ressurser, og mener det er nødvendig at det produseres mer fôr i både landbruk og oppdrett i Norge og Europa, slik at vi står sterkere i møte med kriser.

Videre vil Venstre doble produksjonen av frukt og grønt innen 2030 og ha mål om 10 prosent økologisk areal og produksjon. Vi vil også øke satsningen på klimatilpasning i jordbruket, noe som er en avgjørende forutsetning for fremtidens landbruk.

Rødt:

Rødt er for 60 % sjølforsyning innen 2030. Vi har ikke kvantifisert ned år for år hvordan det skal nås, men vår plan kan leses i kapittel 2 av «Ta vare på Norge – Rødts plan for å sikre en levende natur og en aktiv næringspolitikk. 

Vi må få tatt i bruk mer av det ressursgrunnlaget Norge har, og baseres oss mindre på importerte innsatsfaktorer. Vi må skru tilskuddssystemet fra kraftfôr til beite og grovfôr, sette i gang en skikkelig «ta landet i bruk»-satsing med tilskudd til grøfting og istandsetting, og innføre teigbaserte tilskudd som gjør det lettere å ta landet i bruk. Rødt har fått gjennomslag for en prøveordning på teigbasert tilskudd, men denne ordninga må skaleres opp og rulles ut over hele landet.

Arbeiderpartiet:

Ja. Regjeringen la våren 2024 fram en plan for hvordan vi skal øke selvforsyningen, i tråd med det som ble varsla i Hurdalsplattformen og i programmet vårt, jf. Meld. St. 11: «Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket», hvor del I var en plan for økt selvforsyning av jordbruksprodukter, mens del II handlet om plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket. Stortinget vedtok da at vi skal øke selvforsyningen av norske jordbruksprodukter basert på norske ressurser til 50 % innen 2030. Stortinget samlet seg også om en rekke vedtak som skal bidra til at vi når måla våre.  Strategien følges nå opp gjennom landbruk- og matpolitikken, bl.a. i de årlige jordbruksoppgjørene. Vi vil bl.a. ta hele landet i bruk til matproduksjon, også i Nord-Norge og i fjellområdene. Både små og store bruk er viktig for å nå måla.  Og vi må sikre et sterkt tollvern også i framtida, dette ser vi nå at utfordres fra flere kanter. er en av pilarene i jordbrukspolitikken, vi vil sikre et sterkt tollvern også i framtida.

SP:

Ja. Senterpartiet har vært pådriver for at Stortinget vedtok målet om 50 % selvforsyning (korrigert for importert fôr) innen 2030. Vi har lagt fram en strategi for å nå dette, med tiltak som: bedre kornøkonomi, økte målpriser på mathvete, særskilte tilskudd for proteinvekster, frukt og grønt, samt økt satsing på drenering, sortsutvikling og grovfôr.

Vi vil også styrke rådgivning, avlsarbeid og investeringsstøtte til små og mellomstore bruk. Dette er helt nødvendig for å øke produksjonen på norske ressurser. Målet er ambisiøst, men realistisk dersom vi kombinerer økonomiske virkemidler med et sterkt jordvern for å nevne noe.

FRP:

Nei. Vi ønsker en helhetlig norsk landbrukspolitikk der det lønner seg å produsere mer mat. Når det gjelder matsikkerhet er det viktig at sjømat inkluderes. Hvis man tar med sjømat som i dag går til eksport ligger Norge langt over 50 prosent selvforsyning.

SV:

Ja. Vi må snu en utvikling der gårdsbruk legges ned, beiteområder står ubrukte, matjord ødelegges av utbygging og jorda utarmes av kortsiktig bruk. Det må lønne seg å holde jorda i hevd, og ikke bare der forholdene er lette og lønnsomme. Det handler først og fremst om at vi må gi bonden en lønn å leve av.

Vi har vært med på å få på plass en forpliktende opptrappingsplan for å tette inntektsgapet mellom landbruket og andre aktører, og i behandlingen av jordbruksoppgjøret 2025 fikk vi forpliktet regjeringen til at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet skal forbli tettet også fremover. Samtidig har SV sagt klar og tydelig hele veien at vi ikke kan stille oss bak metoden for å beregne inntektsgrunnlaget for bøndene. Derfor mener vi heller ikke at vi er i mål med opptrapping av inntektene. SV vil gjøre mer for bøndene!

Rettferdighet for bonden handler ikke bare om tilskudd og støtteordninger. Det handler også om hvem som faktisk henter ut verdiene i matkjeden. I dag er det dagligvaregigantene som tjener mest. Tre kjeder kontrollerer nesten hele markedet – og eier både butikk, grossist og deler av produksjonen. Når én aktør er både kunde, transportør og konkurrent, blir det umulig for bonden å få rettferdig betalt.