Har dere en plan for å få til økt rekruttering i jordbruket?

Rene Eide Rasmussen
26. aug.
6 min lesing

Oppdatert: 15. sep.

VALG 2025 – Partienes svar på 12 spørsmål fra MENING, MAT OG MOT:

Miljøpartiet de Grønne: (ga det samme svaret på spørsmål 5 og 6)

Ja, vi i MDG har en plan for å stimulere til økt antall aktive gårdsbruk for å nå målet om økt selvforsyning. Her er noen av de konkrete tiltakene vi vil gjennomføre:

Øke antall bruk i drift: Vi vil innføre ordninger som gjør det enklere for nye bønder, spesielt unge, å komme inn i landbruket. Dette inkluderer økonomiske støtteordninger og veiledning for nyetableringer.
Styrke økonomien til bøndene: Vi vil tette inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper, slik at det blir mer attraktivt å drive gårdsbruk. Dette innebærer blant annet bedre avløserordninger som gir bønder mulighet til å ta fri.
Vern av matjord: Vi vil gi matjorden sterkere nasjonalt vern for å sikre at den brukes til matproduksjon og ikke bygges ned.
Lokale produsentmiljøer og arbeidsfellesskap: Vi vil etablere lokale produsentmiljøer og arbeidsfellesskap som kan støtte bønder i deres arbeid og bidra til deling av ressurser og kunnskap.
Fokus på bærekraftig produksjon: Vi vil premiere miljøvennlig produksjon og bruk av lokale ressurser gjennom tilskuddssystemet, noe som kan gjøre det mer lønnsomt å drive gårdsbruk.

Kristelig Folkeparti:

Vi mener rekrutteringen må opp gjennom blant annet gårdskonto, gode låneordninger for unge som ønsker å overta gård, og at velferdsgodene for bønder blir bedre – blant annet avløserordningene og permisjonsordningene.

Høyre:

Det er nødvendig å styrke incentivene for at unge skal velge å satse på landbruket. Dette innebærer både å se på økonomiske rammer, velferdsordninger, og en aktiv politikk for å senke terskelen for etablering og drift av gårdsbruk.

Det bør etableres ordninger for mentorskap og nettverk, der unge bønder får tett oppfølging fra erfarne bønder og rådgivere. Noe man har god erfaring fra i andre land, blant annet Danmark og Nederland

Det må også bli enklere å kombinere gårdsdrift med annen inntektsgivende virksomhet, slik som lokalmatproduksjon, gårdsturisme eller ulike typer entreprenørskap. Regelverket og jordbrukspolitikken bør ikke stå i veien for mer fleksibel bruk av gårdens samlede ressurser.

Venstre:

Venstre vil belønne bønder som driver på en miljøvennlig måte og med god dyrevelferd, noe som kan stimulere til økt rekruttering. Venstre var med på å legge frem forslag om å styrke velferdsordningene for bønder, med særlig vekt på unge bønder i etableringsfasen. Voteringsoversikt - stortinget.no

Rødt: (samme svar som for spørsmål 5, 6 og 7)

Vi ønsker en kraftfull satsing på nyetablering og istandsetting på tidligere aktiv landbruksjord, særlig i Nord-Norge. Skal vi ha landbruk over hele landet, trenger vi også støtte- og videreforedlingsfunksjoner som meieri og slakteri over hele landet, og sterke samvirker som henter og distribuerer bondens varer for salg. Rødt kjemper for sterke samvirker.

Vi har ingen bønder å miste, og trenger flere, ikke færre gårdsbruk. Skal vi rekruttere nye bønder og få opp antall aktive gårdsbruk, må vi begynne å sette pris på jobben bøndene gjør. Rødt krever ærlige tall om inntekt, uten normering, som grunnlaget for en inntektsopptrapping som speiler bøndenes pengebok. I tillegg må vi styrke de sosiale ordningene for bønder, det må være faktisk mulig å hente inn avløsere uten å ruinere seg selv ved fødsel eller sykdom.

Arbeiderpartiet:

Ja. Regjeringen la i vinter fram en egen 10-punkts plan for rekruttering til «verdens viktigste yrke» – der følgende ble vektlagt:

Økonomi og inntekt: Det er en grunnleggende forutsetning for god rekruttering til næringa, at det er god økonomi i bunn. Det skal lønne seg å produsere mat, og drive med god agronomi. Gjennom regjeringens opptrappingsplan for jordbruket sørger regjeringen for at bonden har økonomi til å leve et liv som andre, samt at man kan reinvestere i gårdens driftsapparat.
Utdanning: Et godt utdanningstilbud på videregående og universitetsnivå er viktig for at ungdom skal få tilegnet seg kunnskap som er nødvendig for å kunne gå inn i landbruket. Regjeringen ønsker å utdanne flere som kan ta på seg verdens viktigste yrke. Økt utdanning innenfor landbruket krever tilgjengelige studieplasser på videregående nivå, et godt voksenagronom-tilbud og attraktive studieplasser på høyskole og universitetsnivå.
Velferdsordninger: Regjeringa prioriterer å styrke de sosiale vilkårene til bonden gjennom tilskudd til avløsning ved sykdom, svangerskap og fødsel m.m. Samtidig er det viktig at det finnes kompetente avløsere tilgjengelig som kan steppe inn ved behov over hele landet. Det krever en god landbruksvikarordning. Unge bønder i etableringsfasen må oppleve at deres velferdsnett er sterkt, og dekker deres behov.
Bonden skal ha mulighet til å leve et sosialt liv. Avløsertilskuddet skal gi mulighet til å prioritere barn, familie og venner. Det skal både være mulighet til å reise på ferie og følge barn på fotballtrening, som andre i samfunnet.
Fagmiljøer og møteplasser: Bonden skal ha tilgang på et engasjerende og sosialt fagmiljø med kollegaer som både kan være venner og diskusjonspartnere. Alle yrkesutøvere har behov for å utvikle seg i et sosialt nettverk. Bonden, som ofte kan bli gående alene må også få mulighet til det. Fag- og produsentorganisasjonene er viktige faglige og sosiale nettverk for bonden.
Investeringer: Landbruket er en næring som krever forutsigbarhet, og som krever store investeringer av de som ønsker å satse. Ungdom som ønsker å satse på et liv i landbruket investerer ofte for de neste 20-30 årene. Regjeringa vil legge til rette for at flere kan investere i nytt driftsapparat gjennom investeringsstøtte over jordbruksavtalen. De neste årene kommer mange til å bygge nye fjøs. Det er viktig for landbruket og for bygdene. Regjeringen ønsker samtidig at det blir lettere å ta i bruk ny teknologi i landbruket.
Status for yrket: Bonden har verdens viktigste jobb med å produsere trygg mat til landets befolkning. I en tid med mer global usikkerhet er dette særlig viktig. Som matprodusent må man ha en bred kompetanse innenfor ulike fagfelt, samtidig som teknologiutviklingen gir mange spennende muligheter. Sammen med næringa må vi heve statusen for yrket, få fram den givende, og utfordrende hverdagen for å gjøre næringa mer attraktiv for ungdom.
Tilleggsnæringer: Gården er en ressursrik arbeidsplass med store muligheter til å drive næringsvirksomhet tilknyttet landbruket. Det kan være produksjon av lokalmat, ulike «Inn på tunet»-tilbud, entreprenørvirksomhet, eller annen næringsaktivitet. Gjennom å gjøre det lettere å utvikle tilleggsnæringer vil det også være lettere å skape arbeid for flere på gården. Det vil komme hele bygda til gode. Vi trenger et bredt spekter av bønder som både driver tradisjonelt landbruk, og som utvikler annen næringsvirksomhet innenfor gårdens ressurser.
Ikke født bonde – bli bonde: Alle – uavhengig om de er født med odel, eller i en byleilighet, skal ha mulighet til å bli bonde hvis de har en drøm om å bli matprodusent. Det må bli lettere å komme inn på markedet for landbrukseiendom, og utdanningsmuligheter må være tilgjengelige for ungdom utenfor landbruket. Kommuner har et viktig ansvar i oppfølging av konsesjonsregelverket og bo- og driveplikten for å sikre at landbruksjord brukes til landbruk.
Levende lokalsamfunn: Bonden er en viktig del av lokalsamfunnet, som både bidrar med viktige tjenester til samfunnet, og som er en viktig kunde for annet næringsliv. For at bonden skal trives i sitt lokalsamfunn må det finnes barnehager, skoler og andre viktige tjenester. Det sosiale livet i bygda må og gi deg lyst til å bli boende. Levende lokalsamfunn er både en forutsetning, men og en konsekvens av levende landbruk i hele landet.
Forutsigbarhet for framtida: Gjennom sin landbrukspolitikk ønsker regjeringen å skape den forutsigbarheten som trengs for at ungdom velger å bli bonde. Landbrukspolitikken svinger med skiftende politisk flertall. For denne regjeringen vil det være grunnleggende å føre en politikk som skaper forutsigbarhet for neste generasjon. Markedsordninger skal sørge for at bonden får omsatt sine varer. Et videre sterkt tollvern skal beskytte landbruket mot billigere importvarer. Velferdsordninger skal sørge for sosiale vilkår, og det skal være en stabil god inntekt som gir grunnlag for videre investering og satsing på landbruk.

SP:

Ja. herunder styrking av landbruksutdanning og mentorordninger, bedre velferdsordninger, og tiltak for generasjonsskifte. Vi vil gjøre det mer attraktivt å velge landbruk som yrke ved å sikre økonomisk trygghet og gode levekår for bønder i etableringsfasen.

FRP:

Det gjøres best ved å fjerne unødvendige krav og reguleringer. Det er mange som ønsker å jobbe på gård, men som ikke ønsker skjemavelde eller strenge krav til drift.

SV:

Ungdom må se en fremtid i jordbruket. Gjøre det lettere for ungdom å etablere seg som bønder gjennom tilskuddsordninger og arbeid for inntektsutjevning, og styrke viktige velferdsordninger som tilskudd til ferie og fritid, og tidligpensjon.