top of page

Ukens tema: Matberedskap og produksjonsmåter

Oppdatert: 12. sep.

🌿 Først av alt: TAKK til ALLE som produserer mat - uansett hvordan!


Dere er nødvendige hver og en av dere!


I Ukens Tema ønsker vi å forenkle begrepene knyttet til produksjonsmetoder, og på denne måten håper vi å gjøre det enklere for deg å ta gode valg og inspirere andre til å gjøre det samme.


Vi ønsker også å tydeliggjøre hva som gjør oss sårbare, og hva som gjør oss mer robuste.


Beredskap er folk og matproduksjon i hver en krik og krok av dette mangfoldige, vakre landet vårt. Vi produserer mye mat i Norge, men matsystemet vårt er sårbart fordi det aller meste er avhengig av tilførte og langreiste innsatsfaktorer.


Har du noen gang tenkt over hva slags ressurser som har gått inn i maten du spiser? Hva som ligger bak maten du kjøper i butikken, på REKO eller på lokalmatutsalget?


Det er en jungel av begreper og produksjonsmåter der ute som både forvirrer og som har glidende overganger. Det er ikke hva produksjonsmåten heter som er avgjørende. Det viktigste er hva som faktisk blir gjort med hensyn til jorda, plantene, dyra og folka.


Vårt hovedfokus er på beredskap. Og det som gir best beredskap - uansett hvordan vi snur og vender på det - er å bygge et robust matsystem basert på lokale, stedegne ressurser så fristilt fra tilførte innsatsfaktorer utenfra (kraftfòr, handelsgjødsel, giftstoffer, sprøytemidler (også kalt plantevernmidler), såvarer, settepoteter, setteløk, teknologi, plast, vanning, diesel og strøm) som mulig.


Ved å produsere mat på lokale, stedegne ressurser, foredlet lokalt, lagret lokalt og konsumert lokalt får vi ikke bare økt beredskap. Vi får også de største klimagevinstene og bærekraft i praksis.


Med tanke på beredskap, og som beredskapsbygger, kan det være lurt å øve seg på å stille spørsmål om hvordan maten vi spiser egentlig har blitt til. Hva slags ressurser er brukt i produksjonen?


Akkurat dette kan nemlig variere enormt. Produserer vi på langreiste og importerte ressurser, eller mer på lokale ressurser og lokal fotosyntese?


Det første bidrar til å svekke beredskapen vår, og det andre styrker den.


Mat er ikke bare mat. Produkter som ser tilsynelatende helt like ut, kan ha blitt produsert på helt ulike måter.


For oss er saken enkel:

For best mulig matberedskap trenger vi et mest mulig lokalt matsystem. Et matsystem basert på stedegne ressurser - både naturressurser og menneskelige ressurser - og en gradvis dreining vekk fra industrialiseringen av jordbruket med langreiste innsatsmidler.


Da må det for eksempel lønne seg for bønder å bruke norske og lokale ressurser. Det gjør det ikke i dag. Bønder presses økonomisk med krav om stadig effektivisering. Men hva er egentlig effektivisering? Så langt har dette vært synonymt med å bli større og produsere stadig mer, økt bruk av leiejord og kjøpe større produksjonskvoter. Stort energiforbruk, enorme investeringer i større driftsapparat og mer bruk av billig kraftfôr har vært førende.


Vi forbrukere og beredskapsbyggere må bli langt flinkere til å se alt som ligger bak maten og stille spørsmål om hvilke ressurser som har gått med. Visste du for eksempel at økningen i kjøttforbruk de siste tiårene har vært innenfor svin og kylling? Dette er to kjøttslag som i hovedsak blir produsert på tilført kraftfôr og der dyra vanligvis ikke inngår i gårdens økosystem bortsett fra gjødsla som brukes på jordareal. Svin og kylling kan også fòres opp på gårdens egen kornproduksjon, men dette er ikke brukt i stor målestokk. Her kommer en fort inn på dilemmaet om korn som kan brukes til menneskemat skal gå til å fòre opp dyr. Det er verdt å nevne at 1 % av svineproduksjonen er utegående gris. Kraftfôrbruken har også gått opp innenfor storfe og sau, men utgjør en langt lavere andel av maten dyrene spiser. Drøvtyggere kan fint leve utelukkende av norsk gras og beite - det er akkurat det de er rigget for å gjøre. Drøvtyggere er faktisk en essensiell motor for å kunne skape en bærekraftig og robust fremtidsretta matproduksjon.


NOEN MYTER Å KVERKE:

🌿 Det er for mange bønder. Feil. Det er altfor få. Ny forskning viser at det trengs minimum 13000 gårder flere(!) for å kunne møte kravet om 50% selvforsyning i Norge (RURALIS 2025). 


🌿 Det er ikke mere beiteressurser å bruke. Nei. 45% av landarealet i Norge er beiteareal som ikke blir utnyttet per i dag.(NIBIO, Ynge Rekholt, beiteforsker) 


🌿 Markedet må regulere matsystemet. Feil. Mat er for viktig og vil aldri kunne reguleres av frie markedskrefter. Alle vil søke mot monopol for å kunne ha kontroll over alle nivå i matkjeden. Matproduksjon må styres politisk (Maten vår. Anders Nordstad). 


🌿 Det vil bli alt for dyrt å produsere på lokale ressurser. Svaret er: Har vi råd til å la være? 


🌿 Det er matmangel i verden. Vi vil ikke kunne brødfø verdens befolkning hvis vi går over til bruk av lokale ressurser. Feil. Det ble produsert mat for 12 milliarder mennesker i 2023. Vi er 8 milliarder mennesker på jorda. Vi sløser og kaster altså mat for 4 milliarder personer! Altså: 1/3 av all matproduksjonen i verden er rent matsvinn! (Innlandsstatistikk og Matprat). Vi kan gå ned i produksjonsvolum og fremdeles mette jordens befolkning. Det er fordeling av mat som er hovedproblemet. Og at rike nasjoner – som Norge – ikke prioriterer å bruke egne ressurser til å brødfø egen befolkning så langt det er mulig og heller dekker seg bak handelsavtaler som utnytter andre land sin matproduksjon. Matsvinn er en stor miljøbelastning og står for en betydelig del av globale klimagassutslipp. 


🌿 Sprøytemidler og ny teknologi – også genredigering - er nødvendig for å kunne bekjempe sykdommer og skadedyr. Ikke fullt så enkelt. Når vi bekjemper skadedyr og insekter så bekjemper vi ofte også de gode hjelperne. Nedbrytingstid, opphoping og coctaileffek av gidtstoffer har ukjente konsekvenser, men vi vet nok til at de er der. Vi trenger alle insekter og alt mikroliv. Vi vet nå i tillegg mye mere om effekten av god jordhelse, samplanting og verdien av vekstskifter enn for bare få år tilbake. Vi vet også at dette i kombinasjon med et rikere stedtilpasset artsmangfold kan eliminere behovet for eksterne innsatsfaktorer og fremdeles opprettholde tilfredsstillende volum per enhet jord. 


🌿 Vi må ha store effektive gårder for å mette verdens befolkning. Feil. Vi må ha så mange gårder i drift som mulig. Derfor må det bli lønnsomt å bruke gårdens ressursgrunnlag. Uansett størrelse på gårdsbruket. FN har dokumentert at det faktisk er mer volum å hente på små enheter som f.eks kan dyrke etasjevis, med mange vekstskifter og med stort mangfold. 


🌿 Familiejordbruket er ikke lønnsomt. Feil. Det er billigere og mindre risikofylt for staten å basere matproduksjonen på flere, mindre selveiende bønder i stedet for store gårder/ AS-bruk med eksterne ansatte.


🌿 Kjøtt er kjøtt og melk er melk. Feil. Kjøtt og melk fra drøvtyggere (ku, sau og geit) som er fòret på gras og mangfoldig beite har blant annet en gunstigere fettsammensetning enn dyr som blir fòret på korn og kraftfòr. Det er mere omega 3 enn det uheldige omega 6 (som vi har for mye av i kostholdet vårt fra før) i produktene fra de grasfòra dyra. 


🌿 Bonden kan ikke ta regningen på egne skuldre. Riktig. Dette er et samfunnsansvar og Staten har plikt på seg for å legge forholdene til rette slik at det blir mulig å ta de gode valgene.


OPPSUMMERING:

Vi ser at det tegner seg opp et skille mellom to ulike matsystemer. Det ene matsystemet baserer seg først og fremst på lokale ressurser, benytter lokal fotosyntese, gjenbruker lokale næringsstoffer og driver matproduksjon i en størrelse som tilpasser seg det ressursgrunnlaget man har tilgjengelig. 


Det andre matsystemet er mer fristilt fra ressursgrunnlaget og baserer seg mer på langreiste ressurser og et høyere energiforbruk: Større traktorer og maskiner, mer diesel, mer leiejord, mer kraftfôr, kunstgjødsel, medisiner, sprøytemidler og høyteknologi. 


Dette matsystemet gjør at vi kan produsere masse mat med færre bønder, men det er ikke basert på våre egne ressurser, og det gjør oss ekstremt sårbare. ___________________________________________________________________________

Nederst på denne nettsiden til lenken under her kan du lese om hvilken mat vi kan produsere i Norge med tanke på tilgjengelige ressurser. https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/norsk-selvforsyning-og-matsikkerhet--hvorfor-er-det-sa-viktig/



UKENS UTFORDRINGER:

 

Hør på podcast?  Eller hva med en filmkveld? 


BONUS 1: Hør/les sammen med noen andre i familien og del anbefalingen videre til folk du kjenner. 


Her kommer noen forslag:  

Podcaster: 


Filmer/Dokumentarer:


BONUS 2: Hva var den viktigste lærdommen av podcasten/filmen? Hvordan vil du la denne lærdommen påvirke dine matvalg framover? Del gjerne med facebookgruppen.


🌿 Lag en plan for den neste uken eller måneden hvor målet er hvordan dine matkjøp skal bidra til å øke bruken av lokale ressurser.


BONUS: Del målet eller planen din i sosiale medier så andre kan bli inspirert!


🌿 La oss tenke stort! Og konkret!

Vi trenger politiske grep og tiltak for å dreie matsystemet vårt mer i retning av lokale ressurser for å øke egen matberedskap. Hva er de viktigste grepene du mener må tas? Av hvem? Og hvordan?

Del med oss i Facebookgruppen!


For deg som vil lese mer om definisjoner og begreper knyttet til landbruksmodeller:

Det som er viktig å si noe om her er at ulike produksjonsmåter ofte går over i hverandre.


Er det noe som er uklart! 

Bare ta kontakt med noen av oss i Beredskapsteamet!

Beste hilsen fra Mari, Marit, Anne Tea, Sigrid, Maud Astrid, Edel og Jeanette

 
 
bottom of page