top of page

Ukens tema: Matberedskap, offentlige innkjøp og stortingsvalg

Oppdatert: 12. sep.

Ei uke til Stortingsvalget 2025!


I år er det viktigere enn noen gang å bruke stemmen vår! Denne stemmen skal gå til de vi mener er tilliten vår verdig. Det kan være vanskelig å være enig med et helt parti, men synes du det er vanskelig å bestemme deg - så sett opp noen punkter og se hva de ulike partiene sier om de temaene som er viktig for deg.


Det gjorde vi også. Tidlig i august sendte vi derfor 12 spørsmål til alle stortingspartiene om matberedskap. Hva sier de og hva gjør de?


Svarene i sin helhet finner du i bloggen vår. Ekstra gledelig var det at alle har tatt seg tid til å gi fyldige, begrunna svar. Håper dette kan være til hjelp for hvem du velger å gi din stemme til i år!


Det har blitt mer og mer tydelig at offentlig etat kan være en spydspiss i å bygge matberedskap. Hvis offentlig etat bruker sin posisjon med kløkt og handlekraft vil det ha en vesentlig betydning. Å opprette langsiktige avtaler med lokale matprodusenter skaper både forutsigbarhet, stolthet og verdighet og det kan stimulere til både mer mangfoldig lokal matproduksjon og lokal foredling. 


Nærhet til maten er beredskap. Lokal produksjon, foredling, lagring og konsum er beredskap i praksis. Men avtaler med ASKO og andre leverandører er lettvint, godt etablert og oppleves av mange som økonomisk lurt, mens offentlig innkjøp fra lokale leverandører har merkelappen tungvint, ustabilt og dyrt. Dette trenger ikke å være tilfelle. 


Men for å trenge igjennom denne lydmuren av påståtte hinder tror vi det er nødvendig med litt folkelig forbrukertrøkk og motivasjon! Hamar kommune er et lysende og inspirerende eksempel på hvordan redusert matsvinn med enkle grep i kommunens eldreinstitusjoner har gitt stor økonomisk gevinst. Denne gevinsten kan brukes til å etterspørre lokale produkter i stedet, og Matgledekorpset hos Statsforvalteren i Innlandet har knekt koden for hvordan det offentlige lettere kan benytte seg av lokale produkter.


TING ER I ENDRING! «Regjeringen har endret loven om offentlige anskaffelser for å gjøre det enklere for kommuner, skoler, sykehjem og andre offentlige institusjoner å kjøpe inn lokalprodusert mat ...Når produksjon, foredling og distribusjon finnes lokalt, står matforsyningen sterkere – men dette forutsetter kompetente fagfolk og aktive nettverk.


Lokalmatomsetting handler om både verdiskaping og nasjonal matsikkerhet. 

Råvarene er basis, men det er kunnskapen som gjør maten til et reelt sikkerhetsnett for landet, heter det. Matfaglig kompetanse er en nøkkel til å utnytte lokale råvarer fullt ut og utvikle produkter tilpasset både lokale og nye markeder.


Foredling på små enheter rundt i landet gjør også matforsyningen mindre sårbar. Lokalt utstyr og kompetanse gir fleksible løsninger i en krise. Beredskap handler ikke bare om lagre, men også om evnen til å omstille og produsere. Ny anskaffelseslov kan styrke matberedskapen; matfaglig kunnskap sentralt



UKENS UTFORDRINGER


  1. Vi har stilt Stortingspartiene 12 spørsmål om matberedskap. Les svarene i sin helhet i bloggen vår. Gjør deg opp en mening om hvem du mener dekker matberedskap best og hvorfor. Del gjerne.


  2. Påvirke arbeidsplassen/kommunen din til å redusere matsvinn - og tjene på det! Hamar kommune reduserte matsvinnet sitt på eldreinstitusjonene i kommunen med hele 44 %(!!!) og sparte inn 1,5 millioner kroner på ett år!  Og det med enkle, fullt gjennomførbare tiltak.


    Her er noe av det de gjorde: 

    • Kastet mindre poteter: Ved å være bevisste på mengdene som bestilles, har de klart å redusere svinnet betydelig.

    • Bestille riktig antall porsjoner: Nøyaktige bestillinger til kjøkkenet har sørget for at det ikke lages mer mat enn nødvendig.

    • Økt serveringskompetanse: Bedre slutt-tilberedning og presentasjon av maten har gjort måltidene mer fristende og redusert svinnet.

    • Matverter og kreativ bruk av rester.


    “Å kaste mindre mat er et svært godt klimatiltak. Mindre matsvinn betyr at vi kan produsere mindre mat, noe som gir reduserte utslipp både fra matproduksjon og håndtering av matavfall. Hamar kommune har som mål å redusere matsvinnet. Det nasjonale målet for reduksjon av matsvinn er 50 % innen 2030.”


    FUNFACT: I 2023 produserte vi mat nok i verden til å mette 12 milliarder mennesker. Vi er bare 8,2 milliarder. En tredel av all maten vi produserer blir altså kasta!


  3. Inspirere og oppmuntre arbeidsplassen/kommunen din til å etterspørre og kjøpe inn minst én viktig basis-råvare lokalt, helst flere!“Matgledekorpset” ved Turid Widjusveen hos Statsforvalteren Innlandet sitter på spisskompetanse på hvordan å få inn lokal mat i offentlige innkjøp


    Andre kilder


LYKKE LYKKE TIL!!! 


Beste hilsen fra Beredskapsteamet

Edel, Maud Astrid, Anne Thea, Mari, Jeanette, Marit og Sigrid



 
 
bottom of page